En kamp for tilværelsen



Her ser vi hvordan de bor, under presenninger..

Personene i midten er lederne for bøndene

Er nettop kommet tilbake til Asuncion, etter en tur nordover i Paraguay til San Pedro fylket. Denne gangen hadde vi med oss en henger full med klær. Vi var blitt bedt om å hjelpe noen som hadde mistet alt....
Her jeg sitter i en god stol, luftavkjøling i stua, og har det godt på alle måter går tankene til de 70 familiene som vi besøkte. Vi har opplevd mye gjennom våre år i Paraguay, men det som møtte oss når vi kom inn til disse familiene setter sine spor. De hadde mistet alt, absolutt alt. De enkle husene deres var gjevnet med jorden , og satt fyr på. Det som var av innventar ble tilintetgjort av flammene. Bananplantene ble hugget ned.

Restene av det som var et hjem

De var preget av det som hadde hendt, de hadde satt ut vakter ved innkjørselen til området, og hadde kontakt via walki talki, og det var å kjøre slalom mellom trær som låg over vegen, men vi kom frem og en stor gruppe mennesker var samlet. Langs veien såg vi nedbrente hus,  og det var forsøkt ødelegge mest mulig. Barna såg på oss med stor spørrende øyne, hvem var vi?, smilet kom ikke frem før fotballen vi hadde med kom frem, og sekkene med flotte klær fra Norge ble åpnet. Da ble det fest for både store og små, og vi ble takket med tårer..... Igjen følte vi oss beriket og velsignet som kunne formidle noe hjelp fravenner i Norge.   Takk skal dere ha som gir oss denne muligheten

Dette skjerfet kom fort på plass

En familie foran det som var hjemmet deres

Hun var så fornøyd med
det hun fikk, en paraply
og en vase

Hun holder godt fast på
det hun har funnet

Hva er grunnen til disse overgrepene. Det er en kamp om å eie litt jord. Disse som mistet husene sine hadde slått seg til her for 3-4 år siden, opparbeidet fine åkrer, og hadde  ca 10 hektar hver seg. Så kommer en "jordbaron" som påberoper seg eiendomsretten, får noen lokale myndigheter med seg og demonstrerer sin makt. Dette er en del av Paraguay. Noen har så mye, og mange har så lite, også av jord. Hvem som har rett til jorden er ikke alltid like lett å vite.
Mange har skaffet seg store områder på spesielle måter under diktaturet, med tvilsomme skjøter, og de er livredde for å miste det de har karret til seg på urettmessig måte. Et eksempel. I Paso Cadena har en brasilianer i dag en eiendom. Denne eiendommen tilhørte indianerkolonien i Paso Cadena, men  på begynnelsen av 80 tallet gikk en oberst inn og tok seg til rette,  tok halve kolonien fra indianerne og ingen gjorde noe med det. Han fikk nok et skjøte, men ingen skal fortelle meg at det var legalt. Jeg husker enda turene på hesteryggen innover til de enkle familiene som bodde her. I dag er det bare soya åkrer igjen.
Disse enkle bøndene er sterke, og gir ikke opp. Vi har lovet å besøke dem igjen, og det skal vi!

Så er festen over...et lyspunkt i en vanskelig hverdag.

De har en drøm...

17 av studentene for 2012

De er mange, ungdommene som tar kontakt med oss. Felles for dem er at de bærer på en drøm om å kunne bli noe, få seg en utdannelse. Felles for dem er også  at de kommer fra familier som ikke har mulighet til å hjelpe dem økonomisk. Felles for dem er også  at de ikke kan få studielån, hverken statlig eller privat, da noe slikt ikke eksisterer i Paraguay.
Vi hadde innkalt alle til en felles samling hos Olav og Gloria, der vi gikk igjennom alle formaliteter, og gikk gjennom hvert punkt av den avtalen som ligger til grunn for studiehjelp fra Sueños. Gloria og Olav hadde lagt ned et grundig arbeid i forkant, og samlingen ble meget vellykket. Alle var begeistret, både for opplegget og for serveringen!
Vi er blitt kontaktet av mange, og vi sitter igjen med en gruppe på totalt  29 stk, av disse er 10 nye studenter. Skal vi klare dette trenger vi 10-15 nye støttepartnere. Klarer vi i fellesskap å skaffe disse?? Jeg håper det, for jeg vet hva det betyr for disse å få en mulighet!
Dette er ungdommer som drømmer, ungdommer som på tross av at de kommer fra økonomisk resurssvake familier, drømmer om å bli noe for seg selv, for sin familie,  og vi vil så gjerne hjelpe dem med å realisere sin drøm.
Hva er det de ønsker å studere, jo det er, sykepleie, data, ærnæring, jus, medisin, økonomi, fysioterapi, psykologi, musikk, lærer, journalist.
Jeg fikk en telefon fra en mor idag tidlig, vi har lovet sønnen hennes hjelp. Samtalen var ikke lang, det var hovedsaklig: "Ingvald, takk for denne mulighet som dere gir gutten min, jeg vet ikke hvorledes jeg skal få uttrykke min takknemlighet." Klarer vi å sette oss inn i denne mors situasjon, hva hun føler når sønnen hennes får en mulighet til å oppnå noe som hun trodde var umulig? 

Jessica

Jessica er en av dem som håper å få hjelp. Under hele ungdomstiden har hun hatt ansvaret for sin syke mor, og ved siden av videregående skole har hun solgt urter for at de skal klare seg. Men som de andre ønsker hun seg en utdannelse, noe vi har et ønske om å hjelpe henne med, men vi trenger støtteparterer.
Ariel er en annen ungdom som kommer fra det nordøstlige Paraguay. Han begynte i 2011 å studere data, uten penger.Jobbet litt ,bodde på et rom på arbeidsplassen, og holdt det gående med et håp om at noe skulle dukke opp. Samme uke som han fikk beskjed om å forsvinne dersom han ikke betalte, var vi på besøk,  ja dere forstår hvordan det gikk, vi betalte for de sju månedene han skyldte skolepenger, og gav løfte for de resterende tre måneder av skoleåret. Men nå er det et nytt studieår, og Ariel har fem år foran seg med studier for å få sin eksamen. Kan vi makte å hjelpe denne foreldreløse ungdommen i å realisere sin drøm?

Ariel

.Foruten disse ungdommene er der også enslige mødre som kjemper en kamp for å kunne overleve, samtidig som de ønsker å få seg en utdannelse. Vi klarer ikke å hjelpe alle, men sammen klarer vi flere, og for hver en vi hjelper betyr det at de får en annen hverdag!

 Sueños trenger din støtte for å kunne hjelpe!