Bloggen ha fått et tillegg mot slutten....
Utgangspunktet for Emi, var ikke det beste. Med en alkoholisert far, mange søsken, ble det tøff barndom, gata ble hennes hjem fra hun var seks år.. Det ble tidlig sniffing av skolim, noe som er billig å anskaffe, men som har ført til at hun har mistet over halve lungekapasiteten. Hun var stadig et uromoment i hjembyen Encarnacion i sør Paraguay, noe som førte til utallige pågripelser. Et tøft liv, som førte til en fysisk kollaps da hun var 16 år. Noen nonner tok seg av henne, og i ambulanse ble hun kjørt 350 km til jentesenteret som på den tiden fungerte i Caacupe, og det var her vi traff henne for 12 år siden. Vi la merke til henne, tøff i stilen, det var slik hun hadde overlevd på gata, men med et godt ansikt. Hun fikk hjelp ved jentesenteret, og etter en tid reiste hun ut for å prøve å greie seg selv. Hun hadde fått fullført folkeskolen i tiden hun var på senteret, men det var ikke lett å få jobb med hennes bakgrunn. Vi holdt kontakten også etter at hun flyttet ut fra senteret, og vi besøkte henne også da hun ble boende i slummen i Asuncion. Det gikk ikke så bra for henne, hun falt ikke tilbake til rusen, men var et lett offer for utnyttelse, og jeg glemmer ikke telefonen jeg fikk, rett på sak som vanlig : Ingvald, dere vil vel ikke ha noe mer med meg å gjøre nå,... jeg er blitt gravid..... Jeg fikk forklart henne at vi slår ikke hånd av folk av den
 |
| sammen med Diana i 2009 |
grunn, og vi hjalp henne å flytte fra Asuncion og tilbake til sør Paraguay der hun har en mor som kunne hjelpe til når barnet ble født. Det ble å flytte fra en slum til en annen slum, vi besøkte henne på den nye plassen etter at barnet var født, og jeg sier bare; stakkers folk.......
 |
| med Diana og Sara i 2013 |
Hun prøvde å klare seg, solgte forskjellige ting, såpe, parfyme osv, ting som var billige å få tak i rett over grensen til Argentina.... men det ble ikke nok fortjeneste til å klare seg, og når jul nærmet seg uten noe å spise, ja da gjorde hun en byttehandel for mat, og resultatet av det ble en flott jente... En kan si og mene så mye, men realitetene for mange er bein harde.... det er da det trengs noe mer en kort til dels overfladisk hilsen med; Gud velsigne deg.. Det er noen ganger det trengs noe mer...
 |
| klar til avreise fra Encarnacion |
For en som Emi har det ikke vert lett med sin bakgrunn å bli eneforsørger i et land der det ikke finnes noen støtteordninger. Det har blitt mange telefoner til oss både her ute og når vi er i Norge, og alltid rett på sak. Vi har kommet uventet på besøk til henne flere ganger, men vi har alltid funnet jentene hennes rene og velstelte....er det noe hun er nøye med så er det at jentene ikke skal ha en barndom som hennes...Jeg vet at når det kommer til september, så får jeg en telefon, Ingvald kan jeg få litt ekstra, Sara har bursdag og jeg mangler penger til en kake... hvorfor er hun så påpasselig med det?.... fordi hun selv aldri fikk noen kake til sin bursdag da hun var barn.....
 |
| middag før de går til skolen |
Hun har bodd i sør Paraguay siden jentene ble født, og meningen var å bli boende her. Men for snart et år siden mistet hun brått boligen hun bodde i og måtte flytte hjem til morens enkle bolig, men her bodde også en narkoman søster og en alkoholisert bror, og det gikk ikke så bra, litt etter litt forsvant både klær og utstyr. Avgjørelsen ble tatt, og med henger på bilen reiste jeg de ca. 40 milene til Encarnacion for å hente den lille familien.De har nå blitt plassert i et hus vi har fått låne i Atyra. Her har de allerede fått et lite nettverk, og bare to kvartaler til skolen. Fremtiden ser unektelig mye lysere ut for de tre, men det finnes noen utfordringer vi må ta underveis. Det vi terper på nå er hvordan styre økonomien. Det er ikke så lett å planlegge for en måned, når du har vert vant til å konsentrere deg om dagen i dag , og i alle fall ikke lengre en to tre dager. Men det går fremover også på dette området...... En annen utfordring er at vi er blitt tilbudt å kjøpe dette enkle huset.... makter vi det, vil også fremtiden til disse tre bli sikrere......men dette er ting som vi får ta etter hvert.....
Utgangspunktet for Emi var ikke det beste, men takket være støttepartnere i stiftelsen Sueños har vi formidlet støtte og hjelp slik at disse tre nå har det bra, og ikke minst får Diana og Sara et betre utgangspunkt i livet en det moren fikk.... Takk for at du bryr deg.
 |
Emi følger jentene til en ny skoledag.
Tillegg
Få dager etter denne bloggen ble publisert fikk vi henvendelser om at personer ønsket å være med å hjelpe til, slik at Emi og jentene kan få sikret denne boligen for fremtiden.. Vi har fått tilsagn om å kjøpe eiendommen, og jeg reiser opp til Emi en av de første dagene for å begynne på det formelle med kjøpet. En del av huset å bygges om, og noe må bygges nytt, for eks. vaskerom, og skikkelig skille mot naboene, men det er sike ting som en også kan ta litt på sikt, etter som en får mulighet til. Den endelige kjøpesummen er ikke helt i boks enda, men vi ønsker å låse handelen så fort som mulig....
Vil du være med oss i et spleiselag for "hus til Emi og jentene", er det opprettet en bankkonto for dette: 3201.11.91567.
Det vil bli løpende info både på bloggen og på vår fb side. Takk for at du bryr deg......
|
