Han kom hjem til Jul.....

Nicasio  på Baptisthospilalet

Mange har et ønske om å få komme hjem til Jul! Så også Nicacio, men det var nære på. Nicacio er en av våre indianervenner fra Paso Cadena. Vi ble kjent med han i 1972 under vår første periode i Paraguay. Han er på samme alder som oss, og den eneste sønnen han har er Sebastian, forøvrig rektor på grunnskolen i Paso, er på samme alder som Olav, vår eldste sønn. Mye kunne fortelles om Nicacio, om hvordan han i 1974 ble skutt, men hvordan Gud grep inn og reddet han på en mirakuløs måte, men det er ikke denne historien jeg vil fortelle dere om nå......
Vi kom ut til Paraguay i september.Tankene våre var å roe oss litt ned i Asuncion, få tingene på plass osv. To dager etter at vi var kommt ut fikk vi besøk fra Bømlo, Vivian, Silvia og Lidveig. De skulle bare være her i 10 dager og hadde bl.a ønske om å se Paso Cadena. Dette resulterte i at vi mye tidligere enn planlagt, faktisk bare fire dager etter at vi var kommet hit, satte oss i bilen for en kjapp dagstur til Paso Cadena. Da måtte vi jo innom å hilse på Nicasio, men for et syn som møtte oss. Han hadde store prostata problemer. Tynn, avmagret, med en slange/sonde rett inn i urinblæra. Lite minnet om den Nicacio vi kjente fra før. Slik hadde han gått i nesten et år! Han var blitt lovet operasjon ved indianerhospitalet her i Asuncion, men den var  stadig blitt utsatt, nye prøver måtte tas, han hadde mistet håpet.....
En kjapp rådslaging mellom oss var det som skulle til, vi måtte ta en avgjørelse! Han ble omgående sendt ned til Baptist hospitalet i Asuncion, for operasjon, anslagene var at det ville koste ca. 15.000 kr.
Ved ankomst fikk han en kraftig infeksjon, som angrep hele kroppen, og denne måtte bekjempes først, etter en uke ble han laser-opperert for prostata. Det ble også påvist en tumor i tarmen, og han ble overført til kreftsykehuset for operasjon.
 Nå ble han gjort  til gjenstand for mye forbønn.Venner både i Paraguay og Norge ba til Gud. Ved annengangs undersøkelse ved kreftsykehuset, fant de ingen tumor, og som legen sa:"her er det ingen ting å operere", og skrev han ut.
Men han måtte igjennom en ny prostata operasjon, og i påvente av denne, tok Olav og Gloria han hjem til seg i Ypacarai.
Den andre natta ble Olav vekket av sønn til Nicasio, Sebastian."Olav du må komme, pappa er dårlig". Det synet som møtte Olav kan ikke beskrives. Hele senga var en blanding av blod og avførning. Lege og ambulanse kom, og avsted gikk det for fulle sirener til nasjonalsykehuset. Legen gav ikke noe håp, det var for kritisk.Sebastian fikk beskjed om at faren ikke ville greie seg.
Da døde bare kan fraktes i ambulanse, bestilte vi ambulanse,på vent, fra det området Paso Cadena sokner til,slik at alt var klart til å frakte han død hjem..... Men det ble gjort inderlig forbønn for han, og Gud grep inn på ny. Til legenes store undring, kviknet han til igjen.
Litt etter litt kom kreftene tilbake og etter en uke var han tilbake hos Olav i påvente av prostataoperasjonen, som ble tatt for vel en uke siden.

Sammen med  med hvert vårt barnebarn, klar for hjemreise

Det var en lykkelig Nicasio som trippet ut av legekontoret den 22 desember, med en reseft i hånden på jerntabbeletter. Alt var bra! Legen som var den samme som fikk han inn på sykehuset i hu og hast  tidligere, smålo med seg selv, da han så den tynne skikkelsen nærmest småspringe ut i bilen. Han skulle få reise hjem neste dag........For oss har dette vært en prøvelse, det har blitt fire ganger så dyrt som det vi først hadde bereknet. Men et liv kan ikke måles i penger! Vi sitter tilbake med en tom kasse, men med en god følelse! Takknemlige til Gud for at vi fikk være noen til hjelp, og over å få  se Guds inngripen gang etter gang.
Da vi bestilte ambulanse og trodde at Nicasio ville dø, husker jeg at jeg sa til Gud, "Du fikk svulsten til å forsvinne, og jeg kan ikke forstå at du lar han dø etterpå av diare, Jesus grip inn på ny!" Gud hører bønn, og han grep inn på ny.
Nicasio kom hjem til Jul. Han er ikke sterk enda, men han er et vitne om at vi har en allmektig Gud, som hører bønn. Dette er både han og familien bevisste på, at det er ved Guds hjelp han kom hjem lille julaften.

Nicascio hjemme i Paso Cadena igjen, etter tre måneder i Asuncion.