En ny indianerkoloni kjempes frem....

 Jeg har gjennom flere år fulgt med i deres kamp for å få jord til seg selv, og en gruppe indianere.. De har demonstrert, bodd under presenning, flyttet inn og  okkupert... blitt truet på livet, blitt anmeld, men de har aldri gitt opp. Hva er det som gjør det at de ikke bor der de bodde, i fred og ro.....Santiago er oppvokst på misjonsstasjonen, bodde hos oss i flere år, begge sønnene som er med han her, har høyere utdannelse. Den eldste Daniel sluttet som lærer og ble med faren i hans kamp for jord til


Santiago og Irene Sosa sammen med sønnene Daniel og Gustavo

Boligen til Gustavo

indianerne Nå er de 30 familier som har okkupert et større stykke land, men de vil ha mer av det de mener de har rett på. Hva er det som skjer?? både her og flere steder i Paraguay. Dette området kjenner jeg godt til, etter å vert i området siden 1972. Her bodde mange indianer grupper spredt omkring i jungelen. Så skulle en del av jorden selges og en tysk forretningsmann kjøpte seg en  eiendom i overkant av 6000 mål. Dette var ikke nok. Han annekterte flere tusen mål av statsjord i tillegg, som ligger inntil eiendommen han kjøpte. Det er denne jorden Santiago gjør krav på til indianerne. De har utvilsom rett i det de krever, fordi de er blitt tilbudt større pengebeløp for gi opp, men har ikke latt seg kjøpe. Slike tvister som dette må løses sentralt, og det er en krevende prosess, du vil trenge noen som hjelper deg og åpner dører. I de lokale og regionale myndigheter er det ingen støtte å hente, her er alt kjøpt og betalt!
Det var første gang jeg var og besøkte dem. Høre dem fortelle om planene de har, se den halvferdige skolen, der de håper å kunne starte undervisning  ved nytt skoleår i februar 2017.  De bærer på drømmer for seg selv og for sine. De har blitt trøtte av all korrupsjon, og av å se på at noen bare tar seg til rette. Dette er ikke vårt problem .....vi har lett for å trekke den slutningen at når andre har problemene, så gjelder det ikke oss .... men vi må ikke slutte å  bry oss !!  Jeg seg på den enkle hytta til Gustavo, den yngste av de to sønnene som er med, på de to nydelige jentene hans, og jeg tenker på Arnulf Øverlands ord.." du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv."

Skolebygningen

Jeg ser det halvferdige klasserommet, og lover dem at jeg skal hjelpe dem med å få dette ferdig.  Jeg lovet også at de skal få skolepulter fra Norge til skolestart, de smilte opp da jeg lovet dette, men hva annet kunne jeg gjøre??? men jeg sa ikke til dem jeg vil trenge hjelp til å innfri det jeg lovet....blir du med på et  spleiselag for å få skolen ferdig?  Jeg ser de store viddene som strekker seg milevis i nesten alle retninger, og klarer liksom ikke å forstå at her var det tett regnskog inntil for 5-6 år siden. Alt har blitt borte..... Det er en tragedie det som har skjedd og som skjer.... Det er noen av dem, som Santiago og Irene, som våkner opp, men kanskje er det i seneste laget..... Hvor skal de nye generasjoner av indianere bo???

Her inne i den siste rest av skog bor 30 familier...

Vi setter oss i bilen for å ta fatt på tilbaketuren, men hode er fullt av tanker, planer om hva som kan gjøres for å hjelpe dem. Jeg stopper etter hundre meter, for å ta et siste bilde av indianerbosettingen  "15 Enero"....
 En ting er sikkert , og jeg har lovet det: Jeg kommer tilbake, og jeg skal stå med dere i den kampen dere kjemper for en bedre fremtid......