En vanlig dag....

Besøk  Koé Potý

I dag har jeg lyst å fortelle dere om en helt vanlig dag for oss her i Paraguay.
Mandag 12/11 satte vi oss i bilen i Asunción, med kurs for Paso Cadena. Paso Cadena er den plassen vi tidligere har  arbeidet i mange år. Gradestokken viser 38 grader. En varm dag, da er det godt å ha en god bil med aircondicion. Turen på 350 km går greit og når vi ankommer Paso Cadena om ettermiddagen har det blitt litt kjøligere, 36 grader.


ung indianerjente i Koé Potý

Vi rekker å pakke ut av bilen og få i oss litt kveldsmat, før vi går til møte. Silverio Vargas som er pastor i menigheten ønsker alle velkommen til møte, denne mandagskvelden. Det er en fryd for oss "gamle" misjonærer å være her, høre den herlige lovsangen og de friske vitnesbyrdene. Møte var i full gang da,  en gjeng  på 12 stykker kom inn på møte. De kom fra en utpost som ligger 45 km unna, kolonien her heter Romero Cué. Her er flere nyfrelste. Så nå ble det enda flere vitnesbyrd og sang. Dere skulle vært med og opplevd dette.. Arbeidet i denne kolonien fikk et oppsving i februar dette året. Og det har gitt resultater Nå er det 26 døpte, og flere står for tur. De samles nå fast 45-50 stk til sine egne møter. Lederen fortalte at før gikk det i drikking og festing, men dette som han nå hadde opplevd var noe helt annet. Nå hadde han fred og glede i livet sitt. Gud er god....Vi gikk oppmuntret hjem den kvelden.

12 personer fra Romero Cué på 4 motorsykler

Vennene fra Romero Cué overnattet i lokalet, det ble en sen kveld på dem. De sang sammen ut i de sene nattetimer....
Neste dag går turen videre, men først er vi i samtale med vennene som har overnattet i lokalet. De har mange spørsmål. Vi fikk en fin samtale, en liten bibeltime på morgenkvisten. Så kom spørsmålet. Har dere mulighet til å hjelpe oss, slik at vi kan få bygget oss et lokale som vi kan samles i, nå har de møte under trærne. Vi lovet å prøve.....
Vi bryter opp og de reiser fornøyde hjem.. Vi reiser til en annen indianerkoloni som heter Koé Potý. Indianerne i denne kolonien har bedt pastor Silverio, om han kan komme hit å ha møter... og etter 50 km på jordvei kommer vi frem, en gruppe sitter og venter på oss.. Det er ikke første gangen vi er her.

en av de minste i Koé Potý

Vi har hatt kontakt i  flere år, siden 1990 tallet, noe som her resultert i  en grunnskole, strøm  og vann, som var en del av et prosjekt mellom Klippen, Sandnes og Norad. En paraguaysk pastor har hatt møter i denne kolonien, men på grunn av konflikter, så er han ikke velkommen lenger. Så nå vil de at Silverio skal komme..
Jeg, Gunvor, fikk en samtale med ei eldre dame som satt ved siden av meg. Hun er så bekymret for de unge som vokser opp.  Det er så mange som kommer utenfra og benytter seg av de unge pikene. Det er blitt så mange enslige mødre, hvem skal hjelpe dem, var hennes spørsmål. Hun så spørrende på meg: Kan dere ???
Mange tanker surret rundt i hodet da vi reiste videre,...Hjelpe  hvordan ??
Ja nå har vi delt noe av det som skjer her hos oss....
Vi er takknemlige for forbønn, for det trenger vi. Vi har det bra, gleder oss over å være her. Som det står i Salme 19 vers 15; la min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre du min klippe og gjenløser...
Skulle du som leser dette ønske å gi en gave til arbeidet så er kontonummeret 3201 27 87447 eller Vipps 111750

De er bekymret for de unge i indianerkolonien