En håpets dør....



Resepsjonen

De har sett utfordringene,og de gjør noe med det....
 En stiftelse har vokst frem i Choré. Det er en diakonal stiftelse, og den har sitt utgangspunkt i Filadelfiamenigheten, men både leger og annet helsepersonell fra byen trår støttende til, og alle gjør det gratis....Målet er å kunne hjelpe.. hjelpe dem som ikke har mulighet til legekontroll, eller et besøk hos tannlegen, eller få ordnet Tv, radio eller vaskemaskin Teamet  består av både lege, sykepleier , psykolog, jordmor, agronom , fysioterapeut, frisører, elektro reparatør og veterinær...… Stiftelsen initiativtaker er pastor Gladys Molinéz, som selv er psykolog.  

mor med sine barn hos legen

venterommet til klinikken

Annenhver måned samles de  for å gi en hjelpende hånd til de som trenger det. En bygd eller et tettsted blir besøkt ofte er det den lokale skolen som blir samlingspunktet for assistansen. her blir klasserommene omgjort til undersøkelsesrom eller "frisørsalong", eller til et lite verksted.
                   

nå er det bare å gape opp

Målet er å kunne hjelpe noen, i en vanskelig hverdag.
Områdene rundt Choré en befolket for det meste av småbrukere. De dyrker sin egen mat, men det blir  ikke mye til overs til andre ting. Ingen kontroll hos lege før en blir sjuk, og det er de aller færreste som tenker på tannhygiene... da er det godt at noen kommer og sier, kom få en kontroll gratis... Finner



stas å få stellet håret...

tannkost og tannkrem for første gang?

helsepersonalet noe, så blir de anbefalt å søke kontakt ved byens sykestue, for videre undersøkelse...Vi var med en søndag formiddag, og det var imponerende å se hvordan det var lagt opp, og en strukturert gjennomføring...De besøkende ble tatt imot i resepsjonen som var et bord i skyggen mellom skolebyggene. her fikk de kølapp, og satte seg så utenfor, hos den de ville besøke.... Til sammen hadde de denne søndagen totalt 220 behandlinger.. Mange gikk glade og fornøyde hjem. For noen var det bra å få snakke med legen eller psykologen.. Men de som kom fra frisøren, var kanskje de som smilte bredes, men det var også stas å få tannkost og tannkrem, muligens for første gang.....Det føles godt å se at noen blir hjulpet... Og det føles ubeskrivelig godt at dette initiativet  har noen fra menighet og lokalmiljø tatt selv....Nå brukes tiden frem til neste gang en skal ut, med å banke på dører, be om støtte, besøke apotek for å be om medisiner samle sammen slik at et annet tettsted kan bli hjulpet på nyåret.... Skulle du ønske å støtte dette kan du gjøre de ved å benytte VIPPS 111750 eller over bankkonto,   3201 11 71523

psykologen i samtale

fysioterapeut teamet

 



En vanlig dag....

Besøk  Koé Potý

I dag har jeg lyst å fortelle dere om en helt vanlig dag for oss her i Paraguay.
Mandag 12/11 satte vi oss i bilen i Asunción, med kurs for Paso Cadena. Paso Cadena er den plassen vi tidligere har  arbeidet i mange år. Gradestokken viser 38 grader. En varm dag, da er det godt å ha en god bil med aircondicion. Turen på 350 km går greit og når vi ankommer Paso Cadena om ettermiddagen har det blitt litt kjøligere, 36 grader.


ung indianerjente i Koé Potý

Vi rekker å pakke ut av bilen og få i oss litt kveldsmat, før vi går til møte. Silverio Vargas som er pastor i menigheten ønsker alle velkommen til møte, denne mandagskvelden. Det er en fryd for oss "gamle" misjonærer å være her, høre den herlige lovsangen og de friske vitnesbyrdene. Møte var i full gang da,  en gjeng  på 12 stykker kom inn på møte. De kom fra en utpost som ligger 45 km unna, kolonien her heter Romero Cué. Her er flere nyfrelste. Så nå ble det enda flere vitnesbyrd og sang. Dere skulle vært med og opplevd dette.. Arbeidet i denne kolonien fikk et oppsving i februar dette året. Og det har gitt resultater Nå er det 26 døpte, og flere står for tur. De samles nå fast 45-50 stk til sine egne møter. Lederen fortalte at før gikk det i drikking og festing, men dette som han nå hadde opplevd var noe helt annet. Nå hadde han fred og glede i livet sitt. Gud er god....Vi gikk oppmuntret hjem den kvelden.

12 personer fra Romero Cué på 4 motorsykler

Vennene fra Romero Cué overnattet i lokalet, det ble en sen kveld på dem. De sang sammen ut i de sene nattetimer....
Neste dag går turen videre, men først er vi i samtale med vennene som har overnattet i lokalet. De har mange spørsmål. Vi fikk en fin samtale, en liten bibeltime på morgenkvisten. Så kom spørsmålet. Har dere mulighet til å hjelpe oss, slik at vi kan få bygget oss et lokale som vi kan samles i, nå har de møte under trærne. Vi lovet å prøve.....
Vi bryter opp og de reiser fornøyde hjem.. Vi reiser til en annen indianerkoloni som heter Koé Potý. Indianerne i denne kolonien har bedt pastor Silverio, om han kan komme hit å ha møter... og etter 50 km på jordvei kommer vi frem, en gruppe sitter og venter på oss.. Det er ikke første gangen vi er her.

en av de minste i Koé Potý

Vi har hatt kontakt i  flere år, siden 1990 tallet, noe som her resultert i  en grunnskole, strøm  og vann, som var en del av et prosjekt mellom Klippen, Sandnes og Norad. En paraguaysk pastor har hatt møter i denne kolonien, men på grunn av konflikter, så er han ikke velkommen lenger. Så nå vil de at Silverio skal komme..
Jeg, Gunvor, fikk en samtale med ei eldre dame som satt ved siden av meg. Hun er så bekymret for de unge som vokser opp.  Det er så mange som kommer utenfra og benytter seg av de unge pikene. Det er blitt så mange enslige mødre, hvem skal hjelpe dem, var hennes spørsmål. Hun så spørrende på meg: Kan dere ???
Mange tanker surret rundt i hodet da vi reiste videre,...Hjelpe  hvordan ??
Ja nå har vi delt noe av det som skjer her hos oss....
Vi er takknemlige for forbønn, for det trenger vi. Vi har det bra, gleder oss over å være her. Som det står i Salme 19 vers 15; la min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre du min klippe og gjenløser...
Skulle du som leser dette ønske å gi en gave til arbeidet så er kontonummeret 3201 27 87447 eller Vipps 111750

De er bekymret for de unge i indianerkolonien