Bygdebryllup

Irma og Damancio Melo

Det må vel kalles for et bygdebryllup, selv om den kirkelige seremonien var i Filadelfia lokalet i Chorè.
For Irma og Damancio var det en festdag. De hadde levd sammen i 12 år, fått seg en liten eiendom  i en bygd utenfor Chorè.
De er halvt indianere, med røtter fra en av de mindre stammene i Paraguay. Vi ble kjent med dem under byggeperioden av Filadelfialokalet, der Damancio var innleid en tid under forskaling og betongarbeid. Det hele har utviklet seg til at nå ville de legalisere sitt forhold, og innbød til fest etter velsignelsen. En fest der både menighet, venner og naboer bidrog med litt hver. Jeg og Gunvor var bedt om å være forlovere, noe vi satte pris på, og litt forpliktelser følger ofte med en slik oppgave. Gunvor ordnet med å få  sydd kjole til Irma, og Damancio fikk en nesten ubrukt dress av meg, den hadde blitt litt for stor for meg, men passet perfekt for brudgommen. Skjorte og slips fulgte også med. Det ble litt vanskeligheter med slipset, for det hadde han aldri brukt før, men med litt hjelp så kom de både rundt halsen og under skjortekragen. 

Irma føres opp..


Enkle mennesker, enkle forhold, men for en opplevelse å få være med på. Alt er ekte. Det var en ære for meg å føre Irma opp til sin kjære som sto og ventet , og etter at de hadde lovet hverandre troskap så bar det hjem til det enkle hjemmet deres som var gjort i stand for fest. Vi hadde vert ute tidligere på dagen og pyntet litt, og etter forholdene var det blitt meget bra. De hadde jobbet på spreng hele dagen med å lage det som trengs av mat til en slik fest.


 

tro inntil døden skiller..

Og fest ble det! Tropemørket senket seg, vi koste oss med hjemmelaget mat, og kaker. Hundene lusket mellom beina for å se om noe falt av plasttallerkenen, og det ble nok noe på dem også...
Å være med på et slikt bryllup er en opplevelse, en opplevelse som jeg skulle ønske at jeg kunne dele med dere alle. Her er vi inne ved kjernen av det som skaper fest. Det er enkelt, det er sårbart, men det er ekte. I en slik stund glemmer de fattigdommen, bekymringene, de bare gleder seg over nuet. Øyeblikket....

Bildene som følger viser forberedelsene, og festen videre ut over kvelden og natta........



Karen på plass som dekoratør..

det fyres opp..

Her er nabokoner og venner på plass..



Kakene er kommet frem, et langbord er satt opp, men folk setter seg i utkanten  og praten går.....







Alle koser seg,... noen hadde til og med en liten gave til brudefolket.....








Men også denne festen tok slutt, vi satte oss i bilen or returnerte til Chorè, og så videre til Asuncion morgenen  etter.... Men du glemmer ikke en slik kveld, og du er takknemlig for at du får være med og oppleve noe så enkelt og så ekte...


















Vi håper at Irma og Damancio får noen gode år foran seg, og at de i alle ting får oppleve Guds nåde og velsignelse....