På ny i Paraguay.

Så er vi på ny på plass i Paraguay,landet vi kom til for første gang i 1972. I løpet av disse årene har mye blitt forandret, noe til det bedre, men for noen  er heller situasjonen blitt verre. Jeg tenker da spesielt på indianerbefolkningen. Det som før var store skogsområder som inneholdt nok av mat,frukt og medisiner, nå er blitt omskapt om til endeløse åkrer av soya og mais. Fremskritt kalles det av noen, men indianerbefolkningen er nok en gang blitt den store taperen.
Men slik er situasjonen blitt, det er en realitet vi må forholde oss til, og prøve å gjøre det beste ut av det.

Indianbolig i Paso Cadena

Da vi var innom Paso Cadena rett etter at vi kom ut traff vi vår venn gjennom nesten 40 år, Nicasio, i en dårlig forfattning. Han hadde i et år hatt prostata problemer, vert flere ganger nede på indianerhopspitalet, uten å få den nødvendige hjelp. Operasjon var blitt lovet, og for 10 måneder siden ble et kateter satt rett inn i urinblæren. Vi traff han med slange og bærende på posen....
Han ble tatt med til Baptisthospitalet her i Asuncion. To dager etter at han kom dit fikk han en kraftig infeksjon som gikk i blodet, men heldigvis så var han der han var da. Nå er han operert, men nye ting har dukket opp, svulst i tykktarmen , vi ber til Gud og håper....

 

Nicasio

Nå blir det endel blogging fremover, håper dere følger med og dermed kan få et lite inblikk i det vi driver på med.. vi lever et interesant liv!